| Vår moderne livsstil og nye kostvaner har ført til at hjerte- og kar-sykdommer er blitt en alvorlig helse-utfordring. Forskningen har for lengst konstatert at Omega-3 har en positiv effekt på både hjerte og blodårer. Omega-3 fettsyrene er også helsefremmende på en rekke andre områder som hjerne, syn, ledd og hud . | |
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Artophar Omega-3 lages med høyeste teknologiske produksjonsprosess, hvor raffinering og molykylærdestillering gir fiskeolje av høy kvalitet og renhet. Artophar Omega-3 er en høykonsentrert fiskeolje. Den inneholder omega-3 fettsyrer slik de fore-kommer i fersk fisk. Artophar Omega-3 gir deg riktig dagsdose av de essensielle omega-3 fettsyrene EPA/DHA og naturlig vitamin E. | |
Copyright ® 2004
artophar.com
All Rights Reserved | |
|
Fiskefett gir friskere hjerne
Makrell og brokkoli kan være god hjernemedisin. Hjernecellene dine trenger både omega-3-fettsyrer fra fisk og B-vitaminer fra grønnsaker for å fungerer best mulig. Det viser ny forskning.
Av Hanna Hånes
Hjernen trenger omega-3-fettsyrer fra fisk, samt B-vitaminer. Hvis du har en «svakhet» i hjernecellenes membran, kan for lite vitaminer og fettsyrer i verste fall utløse schizofreni, manisk depressiv lidelse, schizoaffektiv lidelse eller nedsatt intelligens. Det tror i alle fall den britiske forskeren David Horrobin, som presenterer ny forskning og nye teorier i boka «The madness of Adam+Eve». Boka handler om fettsyrer, kosthold, intelligens og psykiske sykdommer.
Ny forskning tyder på at schizofreni, depresjon og enkelte andre psykiske sykdommer i noen tilfeller skyldes feil i omsetningen av fettsyrer.
Feilen kan kanskje repareres eller lindres ved hjelp av kostholdet. Bakgrunnen for dette er at cellemembranen styrer signaler inn og ut av både hjerneceller og andre celler i kroppen. Hvis ikke riktige fettsyrer sitter i membranen, kan det oppstå feil i signaloverføringen.
Frisk fra schizofreni
Et viktig spørsmål for forskerne er om schizofrene og manisk-depressive kan bli friske ved å få tilskudd av fiskefettsyrer av typen omega-3-fettsyrer. Skal vi dømme etter de forsøkene David Horrobin beskriver i boka, er svaret ja.
En av de aller første som ble behandlet med omega-3-fettsyren EPA, var Jonathan. Han fikk schizofreni da han var 19 år, men tålte ikke medisinene og ble gående uten behandling. 31 år gammel sa han ja til å forsøke et fiskeoljepreparat som gav ham et tilskudd på to gram EPA per dag. Han ble gradvis bedre. Tre år senere er han tilbake som student ved universitetet. Også dysleksien, eller ordblindheten, som han har strevd med, er bedret. Bilder av hjernen viser normalisering av strukturene.
Horrobin skriver at andre forsøk på pasienter som har vært kronisk syke i mange år, viser at EPA i gjennomsnitt har like stor virkning som den som kan oppnås med medisiner. Fordelen med EPA-tilskudd er at det ikke gir bivirkninger.
Et forsøk på 63 yngre nydiagnostiserte pasienter viste overraskende resultater. Etter tre måneder med EPA-tilskudd kunne 10 av 31 pasienter i behandlingsgruppen slutte med vanlige medisiner. Bedringen var i snitt 43 prosent på en poengskala for ulike symptomer.
Danske forskere har funnet ut at schizofreni har et alvorligere forløp i land hvor det spises mye animalsk fett, kjøtt og melkeprodukter, enn i land hvor det spises mye fisk og grønnsaker. Andre studier på psykiatriske sykehus viser at pasienter med mildere symptomer oftere spiser mer grønnsaker og omega-3-fettsyrer.
Manisk-depressive
Et forsøk på 30 manisk-depressive pasienter viste at tre av fjorten i en gruppe som ble behandlet med fiskeolje, fikk tilbakefall i løpet av fire måneder, mens hele ni av seksten fikk tilbakefall i en kontrollgruppe som fikk kapsler med annet fett. For denne pasientgruppen har man ennå ikke prøvd ut om EPA-tilskudd har best virkning, eller om også andre omega-3-fettsyrer virker.
Det finnes i dag solide studier som tyder på at EPA har virkning på både schizofreni, depresjon, bipolar affektiv lidelse (manisk-depressiv lidelse), ADHD (hyperaktivitet; attention deficit hyperactivity disorder) og Huntingtons sykdom.
Forstyrrer signalene
– Hva er så den biokjemiske forklaringen på at fiskefettsyren EPA kan lindre symptomer ved disse sykdommene, forsker Håvard Bentsen?
– Vi har stadig sterkere holdepunkter for at noen pasienter har mangel på fettsyren arakidonsyre (AA) i cellemembranene. Dette gjør at membranen blir mindre flytende, og signalene som går ut og inn av cellene, kan forstyrres, sier Bentsen.
Han er ansatt ved forskningsenheten ved Aker universitetssykehus og samarbeider med Horrobin i et femårig forskningsprosjekt om schizofreni.
– Hvordan kan fiskefettsyren EPA rette opp AA-mangelen?
– Et enzym i cellemembranen er overaktivt. Dermed lekker AA ut av membranen. EPA demper overaktiviteten slik at det ikke blir lekkasje, sier Bentsen.
Horrobin forteller i sin bok også om tilfeller der psykotiske pasienter blir normale under høy feber fordi det da blir mer tilgang på arakidonsyre. Men høy feber er et lite praktisk behandlingstiltak.
Mangelen på arakidonsyre i cellemembranene gjelder ikke bare hjernen, men hele kroppen. Derfor kan fettsyrebalansen måles ganske enkelt ved at man tar en blodprøve og ser på de røde blodlegemene. Studier viser at symptomene mildnes hos personer med schizofreni når fettsyrebalansen i røde blodlegemer bedres.
Usikker dose
– Den siste studien fra Horrobins forskningsgruppe ble publisert sist høst og viser at moderate doser EPA har gunstig virkning ved alvorlig depresjon, mens større doser ikke virket. Hva er forklaringen?
– Vi vet ikke riktig. Hvilken dose som er best ved de ulike sykdommene, kan avhenge av den enkeltes kosthold. Det kan også være at balansen mellom de ulike fettsyrene er viktig. Ved depresjon kan det tenkes at man også trenger tilskudd av omega-3-fettsyren DHA. Både DHA og EPA finnes i fiskefett, sier Bentsen.
– Hvilke doser skal man tilføre hvis man ønsker å forsøke seg på egen hånd?
– Det beste er å spise fet fisk som ørret, laks, sild og makrell. Da er det størst mulighet for å få riktig forhold mellom fettsyrene, sier Bentsen.
B-vitaminet folat
Også andre faktorer i kosten kan ha betydning. Mellom en av fire og en av tre med alvorlig depresjon har for mye homocystein i blodet. Homocystein er en aminosyre som i større doser kanskje skader nervecellene eller fører til at de fungerer dårligere. Tilskudd av B-vitaminene folat og B12 kan redusere mengden homocystein.
– Det er dokumentert at folattilskudd hjelper mot alvorlig depresjon, sier Bentsen. Noen ser ut til å trenge ekstra mye folat for å holde homocystein-nivået i sjakk. Hvis man ikke får nok folat, har heller ikke tilskudd av fiskefettsyrer noen effekt.
– Enkelte norske psykiatriske sykehus har begynt å måle homocysteinnivået hos sine pasienter. Mange pasienter kan ha behov for folattilskudd, eller de bør spise mat med mye folat, sier Bentsen.
Foruten å skade nerveceller er det vist at høyt nivå av homocystein også skader blodårene og øker risikoen for hjerteinfarkt og annen hjerte-karsykdom.
– Er det mange som kunne fått bedre psykisk helse hvis de tok tilskudd av fiskefettsyrer og vitaminer?
– Jeg tror at de fleste greier seg på et variert kosthold. I matvarene finnes det dessuten mange stoffer som man ikke får i vitaminpiller, blant annet antioksidanter som beskytter nervecellene våre. Noen som har en psykisk lidelse, kan likevel trenge ekstra tilskudd av bestemte næringsstoffer. Dette vet vi foreløpig for lite om, men framtidig forskning kan fortelle mer, sier Bentsen.
Svar om 20 år
David Horrobin lover at en rekke nye forsøk skal være utført i løpet av 20 års tid, og vi vil kunne slå fast om symptomene ved schizofreni, manisk-depressiv lidelse og schizoaffektiv lidelse kan mildnes med fiskefettsyrer og folat. Hvis det går som han håper, kan de som har anlegg for disse sykdommene, unngå alvorlige psykoser.
Kilder blant annet: David Horrobin: The madness of Adam + Eve. ISBN 0-552-99930-X.
Slik får du omega-3-fettsyrer:
Fet fisk og fiskeoljekapsler inneholder rikelige mengder av omega-3-fettsyrer. Makrell og sardiner på boks er utmerkete kilder. Det er også laks, ørret, ål og annen fet fisk i tillegg til tran. Man bør ikke ta store mengder tran fordi denne også inneholder mye vitamin A og D. Disse vitaminene kan man overdosere, en skje tran om dagen er derfor passe mengde. Det selges også fiskeolje som ikke inneholder vitamin A, samt tran- og fiskeoljekapsler hvor innholdet av omega-3 er forsterket.
Slik får du folat og B12:
Folat får du fra grønnsaker som brokkoli og spinat, appelsiner, appelsinjuice, tørkede bønner og linser, samt helkornprodukter. Bare et fåtall vitamintilskudd inneholder folat.
B12 får du fra kjøtt og kjøttvarer, leverpostei, innmat, egg, melk og ost.
| |
